Toget tar meg med.
Jeg sitter stille
og lar meg føre bort
-langt bort.
Det føles uvirkelig,
alle stirrer ut i luften.
Nei, noen ser på meg.
Jeg er på en reise
gjennom variert landskap.
Jeg reiser
og forandrer meg.
Det er en trance.
Alt paserer revy.
Stille vann,
enorme bjørker
og tett skog.
Jeg ser alt, vil
huske, absorbere,
men ingenting
fester seg.
Hjertet står nakent
og ribbet igjen.
Øynene er trøtte
og hodet tungt.
Toget tar meg avsted,
men jeg undrer om
jeg vil nå mitt bestemmelsessted.
Jeg sitter jo helt alene i
en kupe full av mennesker
og gråter.